Søkeresultater

# Harald Bakke: Skjeberg bygdebok I. Halden 1953. [[Kategori:Sarpsborg kirkelige fellesråd]] …

Kirkegården utvidet 1883. Gravkapell fra 1928, tegnet av byingeniøren i Halden, oppført av rød, upusset tegl. Klassisistisk bygning med valmtak, tekket me # Diverse dokumenter (Halden Kommunearkiv). …

[[Kategori:Halden kirkelige fellesråd]] [[Kategori:Halden kommune]] …

…ndvies som kapell for at benyttes til afholdelse af gudstjeneste og øvrige kirkelige forretninger...». Innvielsen fant sted 28. juli. I 1963—65 ble det gjennomf # A. Killingstad, ''Røyken Bygd før og nu,'' Halden 1929, s. 281—282. …

…prestegård i middelalderen, og mellom gården og kirkegården går veien Ørje-Halden. Vest for kirkegården er det en bratt skrent ned til sjøen, men mot syd går # Martha Østensvig: Aarnæs-slekten. Halden 1942. …

Kirken ligger høyt og fritt på Rokkeraet, ca. 15 km nord for Halden. Terrenget faller mot syd og nord. Kirkegården, som er utvidet mot syd og… …m af ringe og søjler, af raat arbeide». Fragmenter av fonten er i behold i Halden. …

…s historie indtil 1720, Kra. 1906.) Den ble revet ved svenskenes innfall i Halden 1660, og en ny kirke, Christi Herberg, ble reist året etter. Ved svenskenes …ved juletid 1629 fikk «den menige Almue, boende paa Ladestedet Østen-Os og Halden», kongelig sanksjon til «paa deres egen Bekostning selv opbygge dennem et… …

…le det oppført en ''kirke'' på stedet, etter tegning av arkitekt Dag Borg, Halden. Kirken er ikke beskrevet i dette verk, da den ble oppført etter at manuskr …ens datter ble nylig funnet i kirkegårdsmuren. (Opplyst av Sverre Nygaard, Halden.) …

# Torleif Skulberg: Kirker, prester og prestegård, Halden 1949. [[Kategori:Spydeberg kirkelige fellesråd]] …

…prestegården, går en bygdevei fra Svinesund som krysser kongeveien Oslo — Halden nordøst for kirken. Tidligere gikk kongeveien langs kirkegårdens nordside. [[Kategori:Halden prestegjeld]] …

…rkegården går en bratt skrent ned til bekken som her krysses av hovedveien Halden—Kornsjø. Kirken står på leirgrunn og etter jordskjelvet 1904, da kirkemuren [[Kategori:Halden kirkelige fellesråd]] …

…er innramminga av koropninga; ei rundboga, portalforma ramme. Rundbogen er halden oppe av frittståande, firsida søyler som står inntil siderammene. Søylene… [[Kategori:Askøy kirkelige fellesråd]] …

…omfattende forandring 1875 under ledelse av stadsingeniør G. B. Kielland, Halden, fikk kirken murt vesttårn, gavlene ble murt til mønet, korets sydportal gj [[Kategori:Rakkestad kirkelige fellesråd]] …

# Olav Spydevold: Varteig. Halden 1956. [[Kategori:Sarpsborg kirkelige fellesråd]] …

# Harald Bakke: Skjeberg bygdebok I. Halden 1953. [[Kategori:Sarpsborg kirkelige fellesråd]] …

# Torleif Skulberg: Spydeberg bygdebok. Halden 1949. [[Kategori:Spydeberg kirkelige fellesråd]] …

# Harald Bakke: Skjeberg bygdebok I. Halden 1951. [[Kategori:Sarpsborg kirkelige fellesråd]] …

'' Kårde, ''angivelig etter Tordenskiold, kom senere til Rød ved Halden. Iflg. skolebestyrer Th. Thomassen fantes det flere kårder † i kirken. Ant. [[Kategori:Vestby kirkelige fellesråd]] …

…den «konsterfarne mester og kontrafeier» (Martha Østensvig: Aarnæsslekten, Halden 1942, s. 77). Altertavlen ble «Over alt renoveret oc Fløyerne enn deel forg # Harald Bakke: Skjeberg bygdebok I. Halden 1951. …

Det nåværende tårnet ble tegnet og oppført av G. C. Dyhring fra Halden. Arbeidet begynte 1741, og etterat bindingsverkstårnet var revet, ble klokk [[Kategori:Fredrikstad kirkelige fellesråd]] …