Søkeresultater

…ingsledd lagt inn på undersiden, mens himlingen er lagt over sperrer og de øvre hanebjelker. [[Kategori:Øvre Romerike]] …

…et til loftsbjelkene. Himlingen ligger på åser over saksesperrene, mens de øvre sperrer bærer bordtak tekket med skifer. Den 4-kantede tårnfoten har hjørne …onsulent Finn Krafft med bibehold av de opprinnelige farver. Murene gule i øvre del, feltet til brystningshøyde er malt i grågrønt og oventil begrenset av …

…ikke i gang før 1881 under ledelse av byggmester Martin Johnsen fra Nes på Romerike. Kirken ble innviet 11. okt. 1882. Den ligger sentralt i Jondalen ca. 10 km Benker, flyttbare. Åpen rygg, sveifede vanger, smale i øvre del, svunget utladning ved setet. Gjennombrutt nederst, over fotlisten. Far …

[[Kategori:Øvre Romerike]] …

[[Kategori:Øvre Romerike]] …

[[Kategori:Øvre Romerike]] …

…re tegldetaljer i kirken, tyder på at den fant sted omkring 1300. Når bare øvre del er utvidet, kan det skyldes at et ''sidealter'' på hver side av korbuen …av vinduet er bevart innvendig med rett overligger og sider av bruddsten. Øvre del er gjenmurt og nedre del er utrevet for et rundt vindu som har ca. 70… …

…elyst av 5-koblede, 3-kantavdekkede vinduer i gavlveggene. I gavl veggenes øvre del satt et større, 3-koblet vindu med et bredere og høyere, 3-kantavdekket …krytteren. Dens nedre del har platekledd pyramidetak som bærer den mindre, øvre del. Den høye, 8-kantede, kobberkledde hjelmen bærer spir med kule og fløy. …

[[Kategori:Øvre Romerike]] …

…ørt 1661 for 16¼ rdl. Maleren fikk dessuten fritt opphold i 5 uker. I de 2 øvre fyllinger var fremstilt Moses og Peter, i de 2 nedre korsfestelsen og himme …rad med kronet mannshode innerst ved festet, dragehode på midten. Armene i øvre rad var mindre og hadde lignende utstyr, men hodet var uten krone. Øverst… …

…dans korreksjoner har vært. I følge opplysninger av Sverre Johnsen, Nes på Romerike, skal hans far, den kjente kirkebygger Martin Johnsen, ha bygget kirken, og …rette stolper fra dragerne. Stolpene danner skjelettet i midtskipsveggenes øvre del, som har panel med slanke bueblendinger. Midtskipets himling av staffpa …

…r til koret. Vesttårnets tårnfot tjener som våpenhus og er noe bredere enn øvre del, hvis 4 vegger avsluttes med gavler under den 8-kantede, kobberkledde… [[Kategori:Østre Romerike]] …

…ken var i dårlig forfatning midt i 1600-årene, og den rike foged over Øvre Romerike, senere assessor i overhoffretten, Anders Simonsen, som bodde på Søndre Gje …n østre og vestre vings. Innvendig åpner koret seg i full bredde mot vest. Øvre del av langveggen binder over til vestre ving og overdekker åpningen inn ti …

…lvet. Et annet 12 cm høyt spor ca. 87 cm over gulvet kan skrive seg fra et øvre ramtre i en brystning. Korskillet ble ant. fjernet da prekestolen ble flytt …klassisistiske profiler på omramningene og rett overdekning med tannsnitt. Øvre felt i skipets nordvindu har 3-kantformet avslutning under den vannrette ov …

…avdekket med sadeltak høyere enn skipets møne, men foto av kirken viser at øvre del av vesttårnet var revet, og klokkene hang i en takrytter med spiss hjel …fra Jorden gandske til det øverste paa alle sider med spaan lagt». Tårnets øvre avdekning fremgår av reparasjonen 1681. Da nevnes «begge Gauflerne» som had …

Røkelseskar, bronse, rundt med øvre del formet som sentralkirke. H. 13,5 cm (UO). …34 III (besikt. 1739, besikt. 1742), innkomne saker 1728. Ekstrarettsprot. Øvre Rom. (1759-66) (utskrift ved cand. philol. Thor Hexeberg), besikt. 1782, be …

…ble bygget til i bindingsverk 1877, har lignende kledning. Innvendig er de øvre tømmerstokker i kirkens eldste deler, som er synlig over den nåværende himl …elsen 1877. Skipets nye, vestre del har ett vindu i nord og syd og 2 små i øvre del av vestveggen som belyser galleriet. Skipets gamle del har 2 vinduer i …

…g, bortsett fra «Kaabeklædningen uden til om Muuren» som dekket svillen og øvre del av grunnmuren. …og bærer 8-kantet klokkestue. Den 8-kantede hjelmen har høy, kobbertekket øvre del og skifertekket utladning over veggene. I de 4 himmelretninger har hjel …

…grønt slyngbånd. Sort på hjørnefelter og pilastre, topp- og fotlist. I de øvre smalfelter innskrift i gull på blå bunn, ant. fra 1652: «Fides ex auditu au …7). Chra. stiftsarkiv pk. 26 (besikt. 1760). Kirkebesikt. 1739-48. Tingbok Øvre Rom. no. 51 (1731). Ekstrarettsprot. 4 (besikt. 1783). Chra. stiftsdir. pk. …

…stasjon på en av landets mest beferdede veier, der landeveien sydfra over Romerike møtte vannveien nordfra over Mjøsa. I sin planform har kirken fellestrekk… …es opprinnelige murer er bevart, men at det har vært foretatt ommuringer i øvre del av bruddstensmurverket. Det kan være utfort 1674, hvis det da ikke er… …