Søkeresultater

….<ref> DN II 344.</ref> I 1404 ble det nedtegnet et brev ”j Vlfsnes kirkiu sokn”.<ref> DN II 577.</ref> …er "Lwnd sokn" omtalt.<ref> DN IX 528.</ref> Opplysninger om ”Vinea kirkiu sokn” fra 1372 og ”Winner kirkiu sonk a Waldrese” fra 1374-75 er tolket som en… …

…Begnadalen, fra Bagn i nord og ned til utløpet for Begna i Sperillen. Sør-Aurdal er gammel kulturmark der det bl.a. er gjort et betydelig funn av jernbarrer …æs" med.<ref> DN IX 168.</ref> I et diplom fra 1454 omtales ”Baagns kirkiu sokn a sydræ lotanom a Waldresse”.<ref> DN I 828.</ref> Det yngste diplomet der …

[[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]] Kirken er plassert ved veien som går fra Aurdal og opp i åsen på dalens nord-østre side. Kirketomten er en liten kolle der …

[[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]] …Aars 1998, s. 168 f..</ref> I 1996 ble Tisleidalen eget sogn innenfor Nord-Aurdal prestegjeld.<ref> Aars 1998, s. 169. </ref> …

[[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]] …tegne kirken. Steneresen hadde tidligere tegnet Tisleidalen kapell i Nord-Aurdal og Øyar kapell i Vestre Slidre. Det ble laget to utkast.<ref> ''Velgeren'' …

[[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]] …for bårerommet. Kirkerommet har 150 sitteplasser.<ref> Opplysning fra Sør-Aurdal kommune. </ref> …

[[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]] …for bårerommet. Kirkerommet har 150 sitteplasser.<ref> Opplysning fra Sør-Aurdal kommune. </ref> …

[[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]] …d,'' sept. 1964.</ref> Kirken ble innviet 13.9.1964.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, s. 132 f..</ref> Den nye kirken ble lagt noe lenger vest enn den tidligere …

…> DN III 360. </ref> Også biskop Eysteins jordbok fra ca. 1400 nevner "Moo sokn" i Valdres.<ref> Huitfeldt 1879, s. 277. </ref> Kirken kan ha blitt nedlagt # J.B. Jahnsen, ''Bygget av levende stene,'' Aurdal 1983. …

[[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]] …et i området er det lille tettstedet Aurdal. Kirken står ved nordenden av "Aurdal-byen". …

Ved opprettelsen av Sør-Aurdal og Nord-Aurdal prestegjeld i 1805 ble Etnedal delt. Folk i den nordlige delen av Etnedal… …f> Hvattum 1991, s. 28.</ref> Nord-Etnedal sogn var likevel en del av Nord-Aurdal prestegjeld. Først i 1894 ble Nord-Etnedal og Bruflat sogn slått sammen til …

[[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]] …med Ule kirke†, som det bare er få opplysninger om. Da Bagn ble en del av Aurdal prestegjeld etter reformasjonen, sognet befolkningen til Reinli kirke. …

…DN II, 229.</ref>, mens et brev fra 1388 bruker betegnelsen ”Lomens kirkiu sokn”.<ref> DN II, 509.</ref> …f> DN II, 200.</ref> I et brev fra 1358 omtales ”Oe/dene j /Oe/yiar kirkiu sokn a syddra luta a Valdrese”.<ref> DN II, 344.</ref> Sognet kan ha omfattet bå …

[[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]] …06, 1819. </ref> Opplysningen blir gjentatt i 1910 i kallsboken for Nord-Aurdal.<ref> Nord-Aurdals kallsbok 1885-, 1910.</ref> …

…på vestsiden av Slidrefjorden, tvers over fjorden for Røn. "Oe/yiar kirkiu sokn a syddra luta a Veldrese" er første gang nevnt i 1358.<ref> DN II 344. </re …5.</ref> Imidlertid synes det godtgjort at de er kommet fra Ule kirke, Sør-Aurdal.<ref> Langberg 1970–71, s. 121–141. Hohler, ms. 1993.</ref> Derimot er det …

…eformasjonen sognet folk i Etnedal til Aurdal kirke. I kallsboken for Nord-Aurdal heter det at “Folket i Etnedalen søgte Kirke i Hovedsognet, men paa Grund… I kallsboken for Aurdal heter det …

[[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]] …1995, s. 210.</ref> Kirken har 200 sitteplasser.<ref> Opplysning fra Nord-Aurdal kommune. </ref> …

[[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]] Etter reformasjonen ble Reinli annekskirke til hovedkirken i Aurdal. I «Grågås», Stavanger stifts og domkapitels jordebok fra ca. 1620, omtales …

[[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]] Etter reformasjonen ble Reinli annekskirke til hovedkirken i Aurdal. I «Grågås», Stavanger stifts og domkapitels jordebok fra ca. 1620, omtales …

[[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]] …en av Jonsok og Mikkelsmess kom det folk til Hedalen kirke fra Ådalen, Sør-Aurdal, Etnedal og Hallingdal.<ref> ''Nationen'' 26.7.1919.</ref> Skikken med den …